SJØSTUA Brygga

Fra tidlig av hadde fiskerne i Havna satt opp enkle boder der Sjøstua ligger nå. På slutten av 1800-tallet var det et rikt sildefiske ute i fjorden. Silda, som ofte blir betegnet som «havets sølv», førte til en utvidelse og modernisering av boder og brygge. En «datidens grunder» slo seg ned her ute og fikk kjøpt tomta og bodene. Der ordnet han til et salteri for å ta bedre vare på silda lokalt. Tidligere hadde fiskerne for det meste landet sildefangstene fersk til røkerier i byområdene. Men sildefisket har alltid vært ustadig og svinger med sildas vandringer. Etter hvert ble prosjektet nesten gitt opp. Eieren fikk en tanke om å komplettere med dyrking av østers. Spesielle kummer ble anlagt under bygningene og en ekstra steinsetting satt opp som vern på sjøsida mot sør. Virksomheten holdt det gående noen år, men under 1.verdenskrig ble prosjektet lagt ned. 

På denne tida lokket mange småsteder langs kysten byfolk som satt godt i det, ut på landet sommerstid. En Oslodame så hvilke muligheter som lå til rette for å utvikle hotell og restaurant-virksomhet i Nevlunghavn. Hun drev allerede Slemdal hotell i Oslo. Tidlig på 1920-tallet kjøpte Lillemor Hansen stedet for å drive sommerpensjonat. Hun rev de gamle bygningene og satte opp et spesielt hus som var demontert i Sverige. Tomta ble ordnet slik at det nye bygget ble liggende sydvendt ut mot sjøen. Navnet «Sjøstua Hotell og restaurant» passet fint.

Omtrent samtidig kjøpte Eivin Owrum noen eldre hus nede ved brygga og startet «Nevlungen Gjæstgiveri». Begrepet «badegjester» stammer fra denne tida. Begge stedene ble snart veldig populære, og en måtte losjere en del av gjestene privat. Men forpleining og underholdning av kjente kunstnere og velbeslåtte Oslo folk foregikk på Sjøstua. Sjøstua satte sin ære i å ha godt kjøkken med utmerket kortreist mat. Selv om det var tungvint å drive, bl.a. uten innlagt vann og vanskeligheter med alkoholbevilling, holdt Lillemor Hansen det gående fram mot 2. verdenskrig. 

Under 2.verdenskrig ble Sjøstua «okkupert» av tyskere som bygde opp Oddane fort. Ved krigens slutt var tilstanden til Sjøstua sterkt redusert og Lillemor Hansen hadde ikke kapasitet til å rehabilitere det. Eiendommen ble da solgt til fabrikkeier Jacobsen ved Jacobsens Trikotasjefabrikk AS i 1946. Tanken var å ha stedet som et feriested for ansatte, men Sjøstua ble senere overført til privat bruk.  Sjøstua har vært i samme families eie siden den gang.