Telefonsentralen Blåbakken 28

Los Ole Wilhelmsen og Inger Anette Hansdatter bodde her siste del av 1800-tallet. Eldste barnet ble gift med Svend Adolf Antonisen fra Amundrød. Deres sønn, Arthur Omre, brukte først familienavnet Amundrød. Han hadde et omflakkende liv, men ble etter hvert en kjent forfatter. Da byttet han om familienavnet til Omre, en lokal uttale av etternavnet.

Huset ble solgt til utenbygds folk i 1888. Johan Christian Olaussen Strandlie og kona Ingeborg (Inga) bodde i Barkevik før de flyttet hit.  Det var virksomme personer. Han begynte som baker og kjøpmann i tillegg til sin vognmannsforretning. Kona bestyrte Nevlunghavn telefonsentral.

Tvers over veien, Karibakken 10, ligger husene til Anton Thorstein som han kjøpte i 1908 av enka etter en los. Han var også en driftig kar og startet vognmannsforretning.  Det var bra med fiske i Havna på denne tida, og derfor behov for å transportere fisken til Larvik og retur med forskjellige varer. Begge vognmannsforretningene startet med hest og kjerre. Det er nesten ikke til å tro at det var plass til stall og utstyr på disse trange tomtene. Og høy måtte de skaffe fra gårdene rundt. Strandlie sluttet da det ble aktuelt å bruke lastebil. Thorstein kjøpte lastebil og både sønnen, Anders og sønnesønnen Leif, drev transporten fram til krigen.

Telefonsentralen var et viktig hus, for der kunne de som ikke hadde telefon ringe fra. Huset hadde et sentralt inngangsparti fra Lundsbakken. Et smijernsrekkverk pyntet det hele.

Datteren Ingrid tok over bestyrelsen av telefonsentralen under krigen. Og holdt det hele i gang inntil alt ble sentralisert. Ingrid var også søndagskolelærer på Bedehuset i 60 år. For denne solide innsatsen for ungene i Havna, fikk hun Kongens fortjenestemedalje.

Søstersønnen - Christian Strandlie overtok huset i 1972. Nå er det datteren hans - Ellen Strandlie Breivik - som eier huset.