Nevlunghavn Bedehus (Kyststikapellet) Blombakken 6

På slutten av 1800-tallet var det urolige tider innenfor kirken i Brunlanes, både i forhold til et nytt kirkebygg og kristelige samlinger. Samtidig fikk den kristelige lekmannsbevegelsen også fotfeste blant kristenfolket. Dette førte til at forholdet mellom sognepresten og folk i Vestbygda blei nokså ampert. Det var lang vei til kirkene fra Helgeroa og Nevlunghavn, og gudstjenestene ble delt mellom tre sognekirker. Dessuten besøkte omreisende predikanter området og holdt møter i privathus og skolelokaler.

Dette førte til en bedehusbevegelse og etablering av en frikirkemenighet. Folk her ute i tettstedene hadde behov og interesse av lokale samlingssteder som kunne ivareta den kristelige tilknytningen til kirken. Løsningen på dette ønsket resulterte i bygging av flere bedehus.

I Nevlunghavn ble det valgt et styre av «solide kristne menn og dyktige kvinner» som skulle arbeide for et lokalt bedehus. Tomt ble ordnet med grunneier Lars Hansen fra Nevlungen Nedre og bortfestes uten avgift. Huset stod ferdig i 1885.

Grunneier satte noen betingelser for «tomtegaven». Huset skal benyttes som bedehus for stedets folk. Alle over 22 år har stemmerett. Og forkynnelsen skal være knyttet til den evangeliske, lutherske bekjennelse enten predikanten tilhører statskirken eller frikirken.

Instruksen for bruken av bedehuset, og hvem som er valgbare, har endret seg opp gjennom åra. I 1946 ble stedets folk presisert som beboere i Nevlunghavn skolekrets. Fra starten av var det bare menn i styret, men i 1983 ble det åpnet for at kvinner også kunne velges. Normalt hadde kvinnenes funksjon vært i festkomite og renhold. 

Opp gjennom åra har det vært stor virksomhet av ulike foreninger på bedehuset. Ikke minst har kvinneforeningene virket lenge og betydd mye, både for det kristelige arbeidet og selve driften av bedehuset. Det økonomiske hadde sitt grunnlag i utlodningsfester annenhver uke gjennom vinterhalvåret. Det ble også innsamling ved kollekter på ulike søndagsfester.

Under krigen ble Bedehuset rekvirert av tyskerne fra 1941-42. Okkupantene betalte for bruken med 8 kr/dag. Men slitasjen var stor mens tyskerne holdt til der. Derfor måtte en gjennomføre omfattende vedlikehold etter at de hadde flyttet ut.

Men mangfoldet viser seg også i bredden av foreningslivet. Det har vært forening for Det Norske Misjonsselskap, for Santalmisjon og Indremisjon, Indre- og Ytre sjømannsmisjon, Redningsselskapet og Helselaget. Søndagsskolen har hatt fasttilholdssted på Bedehuset helt fra begynnelsen og vært aktivt med gjennom alle år. Til ulike tider har det også vært barneforening, yngres avdeling og ungdomsforening. Sangkor, barnekor og musikklag har også hatt aktive perioder. 

Bedehuset har gjennomgått bygningsmessige endringer gjennom årenes løp. Utbedringer med møtesal, kjøkken og toalettanlegg har kommet til etter hvert.

I dag er mye av den tidligere aktiviteten samlet i Berg Arbeidskirke. Men driftige personer prøvde å opprettholde noe av virksomheten. Høst og vær har det vært «Husær`u-kveld», i juli har det vært «Temakvelder i sommerland». For ti år siden fikk bygget nytt navn: «Kyststi-kapellet» og ble åpent for folk som kunne tenke seg en stille stund under rusleturen.